Jeg elsker festivaler og har derfor dedikert denne nettsiden til en av de største, i mine øyne, nemlig Vikafestivalen. Jeg ser med bekymring på hvordan antall festivaler synker jevnt og trutt. Dette synes jeg er veldig synd ettersom festivaler alltid vil være noe som gir tilhørerne en helt spesiell opplevelse. Det er en mulighet for å samle folk med forskjellig sosial- og musikalsk bakgrunn.
Istedenfor festivaler, som Vikafestivaler, så ser vi fremveksten av små, lokale konsertarenaer. I noen tilfeller så prøver de seg med å tilby arrangementer som varer en hel helg. I de fleste tilfellene så er det kun snakk om en eller to mindre arrangementer, gjerne med en helt klart musikkprofil.

Noen av de store festivalene holder stand, som Rosegilde i Danmark, men de aller fleste har måtte gi opp. Dette har vært en pågående prosess, så det er vanskelig å vite om de mindre helgekonsertene eller lignende vil kunne fylle tomrommet etter de store festivalene. Hvis det i det hele tatt er mulig å fylle dette tomrommet.

Historien til Vikafestivalen

Vikafestivalen var en festival som hadde sin storhetstid midt i festivalenes storhetstid som var på slutten av 1990-tallet til begynnelsen på 2000-tallet. De klart å holde liv i festivalen i tre år på rad, med noen forsøk både før og etter som ikke var helt vellykket.

Selve festivalen fant sted rett utenfor Mo i Rana sentrum i et området som heter Gullsmedvika. Festivalen bygget på et konsept som opprinnelig het Sjonstock og som var arrangert i Sør-Sjona. Denne rockefestivalen var vanskelig å videreføre der den var, så man ønsket å flyttet den til en større plass.

Dette var ikke helt problemfritt, men noen år så hadde man både Vikafestivalen og Sjona Rockefestival. Festivalen var populær, men prisen på billetter ble etter hvert for høy. Det var også færre artister som la om turen til denne festivalen. Festivalsjefen, Mads Mjelle, ble i 2012 dømt for regnskapsfeil og dette var en viktig årsak til at festivalen stoppet allerede i 2008.

Festivalenes store utfordringer

Det er mange utfordringer for festivalene og da spesielt i Norge. I Norge har vi en liten befolkning, noe som gir et begrenset antall tilskuere. Utgiftsnivået er høyt og vi ligger noe isolert til oppe i nord. Så det er ikke helt enkelt å få de store artistene til å legge turen om Norge, til en pris tilskuerne kan leve med.

I Norge så er det også flere begrensinger i forhold til hvem som kan sponse slike festivaler. I utlandet så får man muligheten til å bli sponset av casinoer, gjerne i form av at man kan tilby tilgang til gratis casinoer eller man kan bli sponset av øl eller andre drikkevarer. Dette er noen av de firmaene og bransjene som gjerne sponser større arrangementer fordi de vet at de når mange. Så når denne blir stengt så blir ting ofte vanskeligere.

En annen utfordring er at selv de mest populære festivalene i Norge sliter med å kunne skryte på seg et så høyt tilskuerantall som de store artistene forventer. Så da må man kanskje gå for mer lokale artister og kanskje artister som ikke er så godt kjent. Mindre kjente artister betyr lavere billettpriser, men også svakere trekkplaster. Så økonomisk sett har man havnet i en ond sirkel.